En sluttpakke er en avtale som inngås mellom en bedrift og en ansatt forut for eller etter en oppsigelsesprosess. En bedrift som har behov for å si opp en eller flere ansatte kan allerede før en prosess settes i gang tilby sluttpakker. Mange større bedrifter utarbeider sluttpakker som tilbys alle de ansatte, for å redusere antall saker det må gis oppsigelse i (og potensielt antall rettssaker). Det vanligste er at sluttpakker inngås etter at det er gitt en oppsigelse. Typisk i et forhandlingsmøte. Inngås det en sluttpakke blir partene enige om at den ansatte ikke lenger har rett til å gå til søksmål mot bedriften. Motytelsen fra bedriften er at det gis en økonomisk kompensasjon til den ansatte. Det er også vanlig at den ansatte som en del av kompensasjonen får beholde pc, ipad og telefon, og kanskje også tilbys ett jobbsøkerkurs.
Privat AFP er et livslangt tillegg i pensjonen fra folketrygden, med fleksibelt uttakstidspunkt fra 62 år. Sluttpakker kan få stor innvirkning på AFP. Retten til privat AFP forutsetter blant annet at man har vært ansatt og reell arbeidstaker i en bedrift tilsluttet AFP-ordningen på uttakstidspunktet og de siste tre årene før dette. Er man gjennom en sluttpakke fritatt fra arbeidsplikt er man ikke reell arbeidstaker og retten til AFP kan bortfalle. Aksept av sluttpakke tilsvarende 1,5 G eller mer uten arbeidsplikt de siste tre årene før man fyller 62 år kan gjøre at man mister retten til privat AFP. Etter fylte 62 år har sluttpakker ikke innvirkning på privat AFP.
Dersom man mottar lønn under oppsigelse uten å utføre arbeid, mister man retten til sykepenger fordi det ikke foreligger et inntektstap. Det følger av folketrygdloven § 8-47 at man ved å akseptere sluttpakke mister rett til sykepenger for en periode på inntil seks måneder, med mindre man kan godtgjøre inntektstap. Dersom sluttpakken samsvarer med tidligere lønn, vil man ikke ha inntektstap i den perioden sluttpakken er ment å vare, og man vil derfor heller ikke ha krav på sykepenger.
Etterlønn, altså utbetalinger fra arbeidsgiver etter oppsigelsestidens utløp kan man motta samtidig med sykepenger, forutsatt at det fremgår av sluttavtalen at man står fritt til å ta nytt arbeid. Hadde man ikke vært syk kunne man da mottatt etterlønn i tillegg til lønn fra ny arbeidsgiver. Begrunnelsen for at man også skal kunne motta etterlønn og sykepenger, er at man ikke skal straffes for å være syk.
Man har ikke krav på dagpenger i den perioden man mottar lønn eller etterlønn fra arbeidsgiver, fordi det ikke foreligger et inntektstap, jf. folketrygdloven § 4-26. Sluttvederlag omregnes til månedslønn for å fastslå hvor lenge sluttpakken er ment å vare. Etter sluttpakkeperioden har man krav på dagpenger på nærmere vilkår. Dersom man har fratrådt stillingen frivillig vil det være en kareneperiode på 12 uker, jf. folketrygdloven § 4-10. Derfor kan det ved en sluttavtale være lurt å få inn et punkt om at man fratrådte på grunn av overtallighet. I så fall er det bare en kareneperiode på tre dager, jf. folketrygdloven § 4-9.
Det er grunn til å presisere at det ikke følger av noen lov at en ansatt kan ha krav på sluttpakke. Andre land, som Danmark, har standardiserte tabeller for hvor stor sluttpakken skal være (avhenger av hvor mange år man har vært ansatt), men noe slikt regelverk har vi ikke i Norge.
Viktige faktorer vil være hvor sterk sak den ansatte har, størrelse på lønnen (og dermed mulighet for å forfølge saken rettslig mot bedriften), ansiennitet i bedriften (jo lengre jo sterkere sak), stillingstype (jo mer sentral stilling jo større konsekvens for den ansatte) og om den ansatte har valgt å stå i stillingen.
En vanlig standard sluttpakke er normalt på 6 måneder samt dekning av advokatkostnader (Ingen arbeidsplikt i 3 måneders oppsigelsestid samt etterlønn i 3 måneder).
